“Snitch!” Smak litt på dette ordet. Hvilke assosiasjoner får du? Hvilke følelser? Språket vi bruker, og de assosiasjoner vi får når vi hører ulike ord, har stor innvirkning på vår virkelighetsoppfattelse og våre holdninger. Uttrykket “sladrehank skal selv ha bank” kjenner de fleste av oss fra barndommen. Å bli stemplet sladrehank var absolutt ille nok, men hva skjer når ordet sladrehank blir erstattet med “snitch” blant barn og unge i dag? I kriminelle miljøer brukes ordet “snitch” som en foraktfull betegnelse på en som tyster til politiet. For de fleste av oss skaper ordet assosiasjoner til en nådeløs gatejustis der taushet er en påtvungen pakt som skal overholdes for enhver pris. Denne taushetspakten tvinges frem ved at alle blir gjort klar over at den som “snitcher” vil bli straffet på brutalt vis.
Den økte bruken av begrepet “snitching” og utøvelsen av straff mot “snitchere” blant barn og unge i dag skaper en farlig fryktkultur for mange, både på skolen og på fritiden. I frykt for å bli straffet unnlater mange å varsle om både mindre og mer alvorlige hendelser. Trusselen om straff er ofte helt usynlig for de voksne rundt, men den er i høyeste grad reell for de som opplever den. At mulige varslere blir skremt til taushet får ofte alvorlige konsekvenser, ikke bare blant barn og unge, men i samfunnet som helhet. Det er et viktig prinsipp i demokratiet at det skal være trygt å varsle. Hvordan skal vi som oppdrar og jobber med barn og ungdom formidle viktigheten av å verne om dette prinsippet?
I løpet av høsten skal vi jobbe med en bevisstgjøring omkring temaet varsling. Hvordan står det til ved skolen vår når det gjelder dette? Har begrepet “snitching” fått fotfeste hos oss, og i så fall, hva er konsekvensene av dette? Hva er varsling egentlig, og hvilken rolle spiller varsling i samfunnet? Hvordan kan vi sammen jobbe for å unngå at den som varsler blir påført straff av medelever? Hvordan kan vi sørge for at det skal oppleves trygt og riktig å varsle? Dette er spørsmål som vi skal jobbe med fremover i kollegiet, i elevrådet og i klassene.
Jeg jobber nå med å sette sammen alderstilpassede opplegg rundt dette temaet. Dette skal gjøres i tett samarbeid med lærerne og elevrådet og jeg tar også gjerne i mot innspill fra dere foreldre. Jeg anbefaler dere å snakke med deres barn og ungdommer om dette hjemme også. Under finner dere noen noen nyttige lenker dere kan ta en titt på.
Anna-Lena Anshelm
Sosialpedagogisk koordinator
Mail: anna-lena.anshelm@steinerskolen.no
Tlf: 970 96 331
Kilder:
“Snitch!” Smak litt på dette ordet. Hvilke assosiasjoner får du? Hvilke følelser? Språket vi bruker, og de assosiasjoner vi får når vi hører ulike ord, har stor innvirkning på vår virkelighetsoppfattelse og våre holdninger. Uttrykket “sladrehank skal selv ha bank” kjenner de fleste av oss fra barndommen. Å bli stemplet sladrehank var absolutt ille nok, men hva skjer når ordet sladrehank blir erstattet med “snitch” blant barn og unge i dag? I kriminelle miljøer brukes ordet “snitch” som en foraktfull betegnelse på en som tyster til politiet. For de fleste av oss skaper ordet assosiasjoner til en nådeløs gatejustis der taushet er en påtvungen pakt som skal overholdes for enhver pris. Denne taushetspakten tvinges frem ved at alle blir gjort klar over at den som “snitcher” vil bli straffet på brutalt vis.
Den økte bruken av begrepet “snitching” og utøvelsen av straff mot “snitchere” blant barn og unge i dag skaper en farlig fryktkultur for mange, både på skolen og på fritiden. I frykt for å bli straffet unnlater mange å varsle om både mindre og mer alvorlige hendelser. Trusselen om straff er ofte helt usynlig for de voksne rundt, men den er i høyeste grad reell for de som opplever den. At mulige varslere blir skremt til taushet får ofte alvorlige konsekvenser, ikke bare blant barn og unge, men i samfunnet som helhet. Det er et viktig prinsipp i demokratiet at det skal være trygt å varsle. Hvordan skal vi som oppdrar og jobber med barn og ungdom formidle viktigheten av å verne om dette prinsippet?
I løpet av høsten skal vi jobbe med en bevisstgjøring omkring temaet varsling. Hvordan står det til ved skolen vår når det gjelder dette? Har begrepet “snitching” fått fotfeste hos oss, og i så fall, hva er konsekvensene av dette? Hva er varsling egentlig, og hvilken rolle spiller varsling i samfunnet? Hvordan kan vi sammen jobbe for å unngå at den som varsler blir påført straff av medelever? Hvordan kan vi sørge for at det skal oppleves trygt og riktig å varsle? Dette er spørsmål som vi skal jobbe med fremover i kollegiet, i elevrådet og i klassene.
Jeg jobber nå med å sette sammen alderstilpassede opplegg rundt dette temaet. Dette skal gjøres i tett samarbeid med lærerne og elevrådet og jeg tar også gjerne i mot innspill fra dere foreldre. Jeg anbefaler dere å snakke med deres barn og ungdommer om dette hjemme også. Under finner dere noen noen nyttige lenker dere kan ta en titt på.
Anna-Lena Anshelm
Sosialpedagogisk koordinator
Mail: anna-lena.anshelm@steinerskolen.no
Tlf: 970 96 331
Kilder: