Søknad om permisjon

Hovedansvaret for barns oppdragelse og opplæring tilligger de foresatte. Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen dersom de ikke på annen måte får tilsvarende, godkjent undervisning. Når en elev er innvilget permisjon, plikter således de foresatte å sørge for at barnet får nødvendig opplæring i permisjonstiden. Opplæringslovens bestemmelse i § 2-11 om maksimal permisjonstid på to uker er ufravikelig. Vedtaksmyndigheten i saker som gjelder søknad om permisjon er delegert til rektor/daglig leder. Ved vurdering av søknader om permisjon gir ikke opplæringsloven noen kriterier for hvordan søknadene skal behandles. Det må således utvises skjønn ved behandling av den enkelte søknad. Opplæringslovens § 2-11 fastslår likevel at det kan gis permisjon «når det er forsvarlig». Dette innebærer at vurderingen bl.a. må legge vekt på pedagogiske hensyn, herunder hvorvidt og eventuelt hva slags opplæring eleven får i permisjonstiden. Kontaktlærers vurdering av pedagogiske konsekvenser for elevens fravær vil bli tillagt stor vekt i vurderingen av søknaden. Dersom skolen gir avslag på søknad om permisjon fra undervisningen, og foresatte likevel velger å holde eleven borte fra undervisningen, er det foresatte som har ansvar for at eleven ikke mister retten til nødvendig opplæring også i denne perioden. Det gis ikke permisjon til feriereiser.