I dag er det 208 år siden Grunnloven ble beseglet. Det er 201 år siden vi fikk vårt eget flagg, i 1821. Norge er i dag en fredelig plett på jorda, men det historiske bakteppet for selve skrivinga av Grunnloven er dramatisk.
Norge har i lange tider hatt eget lovverk, helt tilbake til vikingtid. Dette er et kjent sitat fra Frostatingslova: “Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast”. Frostatingslova var enkelt sagt vikingenes lov i vår egen region, som regulerte slektskap, arv, konflikter, naboskap – kort sagt lov og orden.
Vikingesamfunnet gikk etter hvert i oppløsning og landet ble kristnet. Landet ble sterkt preget på midten av 1300-tallet av pandemier som svartedauden. Store deler av by- og bondesamfunnene og fiskeværene ble lagt øde. Store deler av befolkninga og ledende skikkelser i samfunnet bukket under.
Norge sto svakt og ble underlagt dansk herredømme i 1380. Det ble over 400 år under den danske kongen, der Norge ble dansk lydrike, og som ble kalt 400-årsnatten. I 1536 slo norgesparagrafen fast at landet skulle være en dansk provins uten eget riksråd. I 1660 fikk vi den dansk-norske grunnloven, kalt Kongeloven. Nordmenn fikk gjennom dette strenge lovverket en svært begrenset rett til å påvirke politikken.
Den danske kongen går på et smertelig nederlag under Napoleonskrigen og Danmark måtte avstå Norge til den svenske kongen via Kieltraktaten. Den danske stattholderen samlet til stormannsmøte på Eidsvoll i 16. feb. 1814. Det ble her fastholdt at den danske kongen ikke kunne overdra det norske folk til et annet lands konge.
Som følge av dette ble det framholdt at suvereniteten måtte falle tilbake til det norske folk – folkesuvereniteten. 112 av Norges mektigste menn møttes på Eidsvoll 10. april 1814. Vår egen riksgreve og gårdeier ved Nedre Rotvoll gård, Carl von Schmettow ble forespurt om å delta blant disse, men rakk ikke fram i tide. Han tok likevel en annen rolle gjennom forhandlinger med den svenske kongen.
17. mai i 1814 ble Grunnloven beseglet og Riksforsamlingen valgte en konge. Norge fikk en moderne grunnlov der maktfordelingsprinsippet ble fastlagt med Stortinget som lovgivende makt, Konge med regjering som utøvende makt og Domstolene som dømmende makt.
Arbeidet med grunnloven var inspirert av den amerikanske konstitusjonen og den franske grunnloven, der disse momentene ble vektlagt:
- Folkesuverenitetsprinsippet – makten skulle ligge hos folket.
- Maktfordelingsprinsippet – skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.
- Borgerrettighetene – ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet ble uttrykt som «medfødte og umistelige».
Norge er i dag et lysende demokrati i en urolig verden og president Volodomyr Zelenskyj har sagt at Ukrania skal feire sin nasjonaldag på samme måte som vi gjør i Norge når de har vunnet krigen, med barnetog.
Det ble en fantastisk dag i dag, og endelig kunne vi feire den i Midtbyen, sammen med de andre skolene og resten av befolkninga i Trondheim. Vi må alltid huske at demokrati, fred og frihet er verdier som har blitt kjempet fram gjennom århundrene, og som mange rundt omkring i verden dessverre stadig mister. Vi står skulder ved skulder ved de som kjemper for de samme verdiene!
Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin 17. mai med noen utvalgte vers fra Ivar Aasens Mellom bakkar og berg, eller Nordmannen som han egentlig kalte den.
Vennlig 17. maihilsen,
Frode
Mellom bakkar og berg
Mellom bakkar og berg utmed havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen som der hadde bygt
Lat oss rydda og byggja oss grender
Og so eigna me rudningen trygt
Han såg ut på det båtrute havet
Der var ruskut å leggja utpå
Men der leikande fisk nedi kavet
Og den leiken, den ville han sjå
Fram på vinteren stundom han tenkte
Giv eg var i eit varmare land
Men når vårsol i bakkane blenkte
Vekk han hug til si heimelaget Strand
Ivar Aasen
I dag er det 208 år siden Grunnloven ble beseglet. Det er 201 år siden vi fikk vårt eget flagg, i 1821. Norge er i dag en fredelig plett på jorda, men det historiske bakteppet for selve skrivinga av Grunnloven er dramatisk.
Norge har i lange tider hatt eget lovverk, helt tilbake til vikingtid. Dette er et kjent sitat fra Frostatingslova: “Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast”. Frostatingslova var enkelt sagt vikingenes lov i vår egen region, som regulerte slektskap, arv, konflikter, naboskap – kort sagt lov og orden.
Vikingesamfunnet gikk etter hvert i oppløsning og landet ble kristnet. Landet ble sterkt preget på midten av 1300-tallet av pandemier som svartedauden. Store deler av by- og bondesamfunnene og fiskeværene ble lagt øde. Store deler av befolkninga og ledende skikkelser i samfunnet bukket under.
Norge sto svakt og ble underlagt dansk herredømme i 1380. Det ble over 400 år under den danske kongen, der Norge ble dansk lydrike, og som ble kalt 400-årsnatten. I 1536 slo norgesparagrafen fast at landet skulle være en dansk provins uten eget riksråd. I 1660 fikk vi den dansk-norske grunnloven, kalt Kongeloven. Nordmenn fikk gjennom dette strenge lovverket en svært begrenset rett til å påvirke politikken.
Den danske kongen går på et smertelig nederlag under Napoleonskrigen og Danmark måtte avstå Norge til den svenske kongen via Kieltraktaten. Den danske stattholderen samlet til stormannsmøte på Eidsvoll i 16. feb. 1814. Det ble her fastholdt at den danske kongen ikke kunne overdra det norske folk til et annet lands konge.
Som følge av dette ble det framholdt at suvereniteten måtte falle tilbake til det norske folk – folkesuvereniteten. 112 av Norges mektigste menn møttes på Eidsvoll 10. april 1814. Vår egen riksgreve og gårdeier ved Nedre Rotvoll gård, Carl von Schmettow ble forespurt om å delta blant disse, men rakk ikke fram i tide. Han tok likevel en annen rolle gjennom forhandlinger med den svenske kongen.
17. mai i 1814 ble Grunnloven beseglet og Riksforsamlingen valgte en konge. Norge fikk en moderne grunnlov der maktfordelingsprinsippet ble fastlagt med Stortinget som lovgivende makt, Konge med regjering som utøvende makt og Domstolene som dømmende makt.
Arbeidet med grunnloven var inspirert av den amerikanske konstitusjonen og den franske grunnloven, der disse momentene ble vektlagt:
- Folkesuverenitetsprinsippet – makten skulle ligge hos folket.
- Maktfordelingsprinsippet – skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.
- Borgerrettighetene – ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet ble uttrykt som «medfødte og umistelige».
Norge er i dag et lysende demokrati i en urolig verden og president Volodomyr Zelenskyj har sagt at Ukrania skal feire sin nasjonaldag på samme måte som vi gjør i Norge når de har vunnet krigen, med barnetog.
Det ble en fantastisk dag i dag, og endelig kunne vi feire den i Midtbyen, sammen med de andre skolene og resten av befolkninga i Trondheim. Vi må alltid huske at demokrati, fred og frihet er verdier som har blitt kjempet fram gjennom århundrene, og som mange rundt omkring i verden dessverre stadig mister. Vi står skulder ved skulder ved de som kjemper for de samme verdiene!
Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin 17. mai med noen utvalgte vers fra Ivar Aasens Mellom bakkar og berg, eller Nordmannen som han egentlig kalte den.
Vennlig 17. maihilsen,
Frode
Mellom bakkar og berg
Mellom bakkar og berg utmed havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen som der hadde bygt
Lat oss rydda og byggja oss grender
Og so eigna me rudningen trygt
Han såg ut på det båtrute havet
Der var ruskut å leggja utpå
Men der leikande fisk nedi kavet
Og den leiken, den ville han sjå
Fram på vinteren stundom han tenkte
Giv eg var i eit varmare land
Men når vårsol i bakkane blenkte
Vekk han hug til si heimelaget Strand
Ivar Aasen