Høsten 2022 kan Steinerskolen på Rotvoll, igjen ønske ungdomsskoleelever velkommen. Her får elever som ikke finner seg til rette i det ordinære skolesystemet, sjansen til å utvikle seg i et tilrettelagt miljø.

Den helsepedagogiske avdelingen, tar imot søknader fra elever som har behov for tettere oppfølging og mer tilrettelegging enn de får i store klassemiljø.


Avdelingen holder til i et eget hus, på et tun litt unna de andre skolebygningene. Tettere voksenoppfølging og undervisningsgrupper bestående av kun to til fire ungdommer, har vist seg å være nøkkelen til suksess for mange elever som har gått her tidligere. Det forteller allmennlærer Steinar Hoff Leirvik.


Steinar Hoff Leirvik, klasselærer ved helsepedagogisk avdeling.

Han jobbet på avdelingen fra sent på 90-tallet frem til for to år siden, da programmet ble avviklet. Behovet og etterspørselen har vært så stor i etterkant, at det nå er bestemt å puste liv i avdeling Vidar igjen. Til høsten ønsker de å ta inn 12 elever fra 8.-10. klasse, og opptaket vil være rullerende gjennom hele skoleåret til plassene er fylt opp.

– Fellesnevneren til de elevene som går her, er at de har opplevd å mislykkes i skolen tidligere eller ikke har hatt det bra. Noen har blitt skolevegrere, noen har psykiske utfordringer og noen har andre diagnoser, men blir ikke sett eller ivaretatt godt nok i vanlig skole, forklarer Steinar.

Ønsker å få flere gjennom grunnskolen og Videregående skole

– Målet med denne avdelingen er at flere elever skal komme seg gjennom grunnskolen og få et godt springbrett inn til den videregående skolen, sier rektor Frode Fredriksen.


Han har mange års erfaring fra offentlig skole, og er godt kjent med dropout-problematikken.  Den unike muligheten Steinerskolen har til å lage spesialsøm rundt enkeltelever og små grupper, kan forhindre at elever som ellers ville droppet ut, fullfører både grunnskole og videregående, sier Frode.

Inntakskravet er todelt.  Skolen må motta en sakkyndig vurdering fra PPT, som konkluderer med at eleven ikke har utbytte av ordinær undervisning. Det andre kravet er at eleven har en varig eller midlertidig funksjonshemning. Frode oppfordrer foreldre til å ta kontakt slik at de får startet en dialog med skolen, avdekket behovene og funnet ut om den helsepedagogiske avdelingen er et alternativ for deres barn.

Les PDF om Helsepedagogisk nettverk her


Navnet Vidar har en spesiell betydning og historie knyttet til helsepedagogikk.

– Funksjonshemning er et tøyelig begrep. Om eleven står i fare for å droppe ut av skolen eller har blitt engstelig for å dra på skolen, kan man tolke det som en, forhåpentligvis, midlertidig funksjonshemning, forklarer rektoren og legger til.

– Vi kan gi eleven et godt tilbud, uansett om bakgrunnen er en autismespekterdiagnose, ADHD-diagnose, eller psykisk helse-utfordringer som skolevegring. Pedagoger, spesialpedagoger, helsepedagoger og helsepersonell utgjør et sterkt lag rundt elevene.

– Noen ungdommer trenger rett og slett rammene vi tilbyr her. Det er ikke bare skole, det handler også om omsorg og trygghet. Her blir du sett på en helt annen måte – jeg pleier ofte å si at eleven er pensum.  Folk er forskjellige, og denne avdelingen er en arena som kan hjelpe de som ramler ut eller sliter med skolen, supplerer Steinar engasjert.

En annerledes skolehverdag

– Vi skaper på sett og vis en skole i skolen, hvor det er mer vekt på livsmestring og det praktiske, fremfor det teoretiske. Voksentettheten er stor, og vi følger elevene gjennom hele dagen, forteller Steinar.


Elevene får tildelt faste undervisningsgrupper for teoretiske fag, hvor inndelingen av disse gruppene i stor grad baseres på interesser, hvor godt de går overens og på hvilket faglig nivå de befinner seg. Det er ikke nødvendigvis slik at bare åttendeklassinger blir plassert sammen, og ved behov kan disse gruppene rokkeres på underveis.

– Vi jobber selvfølgelig etter kompetanse- og opplæringsmål i læreplanen, men vi vurderer samtidig hvor eleven står faglig. Hvis jeg ser at det er kunnskapshull, må jeg starte der eleven er. Vi justerer også opplæringsplanen etter hvert som vi oppdager nye ting, eksempelvis hvis vi ser at et kompetansemål for elevens trinn ble for høyt. Slik tilpasser vi undervisningen i alle fag, forteller Steinar.

Tekst: Therese Holmen, Adresseavisen